Tidens berøring

Kari Aasen viser den stedsspesiﬁkke installasjonen TIDENS BERØRING i Hvelvet, der hun gjennom gjentakelse og repetisjon i sine keramiske objekter skaper en atmosfære som henspeiler både til det rommet vi beﬁnner oss i, et tidligere bankhvelv, et oppbevaringsrom for store verdier, men også til en mer universell oppfattelse av verdiene vi som mennesker forvalter gjennom naturen.

«TIDENS BERØRING» av Bjørn Inge Follevaag.

Landskapet henger ved oss som en evig og konstant faktor. Våre omgivelser omslutter oss både nært og umiddelbart. Det som omgir oss tidlig danner grunnlag for hvordan vi opplever estetisk tilfredsstillelse senere i livet på et førkulturelt plan. Vi lar oss påvirke. Gjennom kulturen formes og dannes vi til handlinger og mønstre som ofte ligger fjernt fra opplevelsen av det vakre og ukompliserte, men lener oss ofte mot strukturer og faktorer som både er sammensatte og kompliserte.

Det vakre er slett ikke enkelt å hanskes med innenfor kunstfeltet. Kanskje særskilt innen kunstfeltet. Det vakre blir ofte satt opp mot det mer akademiske, det analytiske, det sammensatte og det kompliserte som i et hierarki av verdi der skjønnheten ender opp i disfavør. Det er ikke uten videre ukomplisert å velge seg en uttrykksform som nettopp våger å berøre det vakre. Og i Kari Aasens verk er dette spesielt åpenbart ettersom hun velger å nærlese skjønnheten i det vi andre ofte overser og går forbi.

Kari Aasen biter seg merke i det forgjengelige, det forkastede, det sammenfalte og oppbrukte. Hun henter fram former og strukturer vi ikke la merke til tidligere, som blir vakre i kraft av at de foredles, gjenskapes, gis fast form og forgylles og brennes til unike objekter, hver med sin bestemte plass i et vakkert mønster. Det vakre hentes fram og skaper minner til de verdener vi så og opplevde som barn, men som vi i voksen alder har lært å glemme.

Kunstneren sier jo selv om sine verk at «de handler om en nærværelse, en gjentagende repetitiv handling, en fysisk erfaring og et møte mellom hånd og materiale. Men også om det sykliske og prosessuelle om tid og forgjengelighet.Symbolikken relateres ikke bare på et abstrakt, idémessig plan, men like mye til en reell historisk praksis der leire og planter til alle tider har vært involvert i menneskenes liv».

Aasen snakker om naturens sykliske rytme, fra unnfangelse og fødsel til død og forråtnelse, men også om gjenoppstandelse. Med de forgylte blomstene, bladene, frøene eller kvistene belagt med ekte gull tvinges naturens utrolig vakre variasjon fram i et visuelt mangfold der hjertet får lov å styre øyets opplevelse av inntrykkene.

«De sier at tiden forandrer alle ting, men det er slett ikke tilfelle. Noen ganger er det du som selv må endre på tingene»,sier Andy Warhol. Og nettopp dette møtet med objektene og møtet med tiden er ganske sentralt i Aasens verk. Parallellen til levd liv og menneskelig erfaring er åpenbar. Arbeidene gir også reﬂeksjon omkring naturens sårbarhet, vårt forbruk av naturen og omsetting av dens verdi til økonomisk gevinst.

Kari Aasen lar oss også fysisk holde noe av tiden i våre hender. Fanget i et øyeblikk av forfall har hun frosset dette forfallet i hard porselensleire og latt oss berøre tiden. Å kunne sanse øyeblikkene, å være tilstede og la seg berøre av tiden. Dette har Aasen gjort til sitt prosjekt.

————————————————————————————————————————————————————————————-
TEXT BY BJØRN INGE FOLLEVAAG:

THE TOUCH OF TIME

Landscapes clings to us, constantly and endlessly. Our surroundings envelop us, forever present and immediate. Our earliest environments form the basis of how we are aesthetically satisﬁed later in life. Then we allow ourselves to be inﬂuenced. Through culture, patterns of behaviour are nurtured and formed, often distant from the pre-cultural beauty and simplicity, they are constructed and complex.

Beauty is not an easy subject in the arts. Perhaps especially in the arts. Beauty is often measured against the academic, the analytical, the constructed and the complex, and is relegated in this hierarchy of values. It is not necessarily straightforward to choose a form of expression that dares to deal with beauty, and this is especially evident in Kari Aasen’s work, as she chooses to scrutinize beauty in places where it’s often overlooked. Kari Aasen is concerned with the ephemeral, the discarded, the perished and the depleted. She reveals forms and structures that go unnoticed, which become beautiful by virtue of being reﬁned, recreated, given permanent form, ﬁred and gilded into unique objects, each with its speciﬁc place in a beautiful pattern of objects. Beauty is brought forth, evoking memories of the worlds we saw and experienced as children, but which we have learned to forget in adulthood.

The artist says of her works that “they are about a presence of mind, a recurring repetitive act, a physical experience, and a meeting between hand and material. But they are also about processes and cycles of time and ephemerality. The symbolism does not only relate to an abstract, conceptual idea, but equally to our own history, where clay and plants have always been a part of mankind’s existence”. Aasen talks about nature’s cyclical rhythms, from conception and birth to death and decomposition, and also resurrection. With the ﬂowers, leaves, seeds and twigs gilded with real gold, nature’s incredibly beautiful variety is forced into a visual medley, where our emotions begin to have inﬂuence over our perception.

Andy Warhol once said, “they always say time changes things, but you actually have to change them yourself”. And precisely this encounter with the objects and the encounter with time is central to Aasens’ work. The parallel to life and the human condition is tangible. Aasens works also reﬂect on the vulnerability of nature, our consumption of nature and the conversion of its value into ﬁnancial gain.

In her latest installation, Kari Aasen allows us to sense moment that has passed and physically hold its time in our hands. By capturing a ﬂeeting moment, freezing decay in hard porcelain clay, she lets us touch, and be touched, by time itself.